I løpet av påsken er jeg blitt fortolig med begrepet profetskole. I vår norske bibel har vi jo bare uttrykkene en flokk profeter og profetdisipler:
{ELISJA GJØR UNDER MED MAT}
Elisja vendte tilbake til Gilgal. På den tiden var det hungersnød i landet. En gang mens profetdisiplene satt hos ham, sa han til tjeneren sin: "Sett over den store gryten og kok mat til profetdisiplene!" (2 Kong 4,38)
Men på engelsk kalles de gjerne for "sons of the prophets" fordi en lærer hadde et mye nermere fohold til sine studenter dengang enn dagens teoriformidlere. De bodde sammen (Se 2 Kong 6,1), de levde sammen, og de reiste rundt og gjorde tjeneste sammen.
Mange tror at når noen blir kalt til å være profet så er han profet med en gang. Men slik er det vanligvis ikke i bibelen. Der finner vi flere steder disse profet-disiplene og profet flokkene, som for eksempel Elisja og Elia. I 1 Kong 19,19 leser vi om da Elia kaller Elisja til å bli med ham ved å legge sin kappe over Elisja. Men først i 2. Kong 2 leser vi om at Elisja overtar kappen og profet-embetet til Elia. I hele denne perioden fikk Elisja opplæring av Elia gjennom både praksis og samtale. Dermed fikk Elisja en god innføring til å kunne fungere som en god profet etter Elia.
Et av disse stedene vi leser om som hadde en profetskole er Gilgal. Det spesielle med dette stedet er at dette var det første stedet Israelsfolket slo leir da de gikk inn i det lovede landet. De feiret også påsken her og for første gang spiste de av jordens grøde etter ørkenvandringen. Her ble også folket omskåret for første gang etter utgangen av Egypt. Og mens de lå i leir her, fikk Josva sin strategi om hvordan han skulle overvinne Jerikos murer ved å vandre rundt byen i syv dager. (Josva 1-6)
Les mer på
www.jevisnes.dyndns.org